Språkdebatten

Jeg er innleder for Knud Knudsen, mannen som stod for riksmålet.
jeg har tenkt til å fokusere på at Knudsen ønsker å lage et nytt skriftspråk som ikke bygger på noen eksisterende dialekter, slik at alle i Norge kan føle tilhørlighet til dette nye skriftspråket.
Dette fokuserer Knudsen på imotsettning til Aasen som ønsker å lage et nytt språk basert på eksisterende bygdedialekter, men hvordan skal resten av norges befolkning, altså de som ikke bor vest-nord i landet få tilhørlighet til dette? Hvordan skal de klare å få et eieforhold?

I tillegg skal jeg fokusere på Knudsens utsagn "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei."
Her ser vi to sider av språkdebatten, Knusden som føler gradivheten og Aasen som følger bråhastens, hvilken vei er best?

Det kommer til å bli litt vanskelig å leve seg inn i 1800-tallet og snakke i nåtid, men det skal nok gå greit. Jeg hadde i tillegg forbredt med på å snakke om livet hans, hvor han vokste opp, og at han jobbet som overlærer ved Katedralskolen i Kristiania, men det er kanskje litt uvensentlig, så tror ikke jeg skal ha med det, men likevel er det årsaken av hans jobb som lærer som gjorde at han så hvor mye elevene slet med å skrive på dansk, konsekvensen av dette ble at han ønsket å forandre på det danske skriftspråket slik at det lignet mer på norsk talemål.
i tillegg var Knudsen opptatt av det ortofone prinsippet, men det tror jeg ikke jeg skal ta med, kan heller ta del i debatten og nevne det senere. skal som sagt bare fokusere på hvilken side Knudsen stod på og hva han ønsket å utrette!