Hva kjennetegner modernistisk kunst og litteratur? Store og hyppige endringer innenfor vitenskap, teknologi og medier. Økende globalisering på det politiske, økonomiske og kulturelle området. Kunstnere uttrykker skepsis og pessimisme ovenfor samfunnsendringene. Modernistene brøt med de radikale uttrykksformene. De eksperimenterte med nye uttrykksformer og brøt med alt fra fortiden. viktige kjennetegn fra Modernismen:
- Reaksjoner og protester mot det moderne.
- Kunstnerne tviler på verdiene i moderniteten.
- Ny virkelighet, nytt språk.
- Opplysning og fornuft.
Kjennetegn for littærere verker:
Romanen: Forfattere blir mer opptatt av indre handlinger. Forfattere eksperimenterer med nye subjektive former, «jeg» form. Sult var den første «jeg» romanen i norsk litteratur.
Diktet: De bryter med de gamle reglene. Enderimet faller bort.
Skuespill: Menneskets indre tanker og drømmer er viktig.
torsdag 11. desember 2008
Henrik Ibsen
Henrik Ibsen
Født 20 mars 1828 i Skien. Levde sine første år i Skien, sammen med faren Knud som var forretnings mann og moren Marichen. Men etter noen år gikk det dårlig med fortetningene til Knud Ibsen, og familien ble tvunget til å selge huset i byen, og flyttet ut fra byen til gården Venstrøp.Nå var all kontakten med byfolket brutt for familien Ibsen, og Knud ble etter dette en bitter og ensom mann. Henrik vokste opp uten venner og likte seg i eget selskap, noe som preget han resten av livet.
Etter sin konfirmasjon flyttet Ibsen til Grimstad hvor han jobber som apoteker lærling. Her førte en affære til vaskekonen Else Sophie til at Henrik fikk en sønn. Selv fra skrev Henrik seg alt ansvaret til dette barnet. http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Ibsen
Ibsen flyttet fra Grimstad til Christiania hvor han begynte på Heltberg Studentfabrikk. Her oppnådde han ikke de gode karakterene han hadde håpet på og ble svært skuffet. Men han skrev her sitt første skuespill Catalina. Ibsen kom senere i kontakt med Ole Bull, som på den tiden åpnet et nytt teater i Bergen, her fikk Ibsen jobb som dramaforfatter, denne jobben var viktig for han, da han lærte om teater, replikker og scene oppsett.
Ibsen møtte så Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858. Sammen fikk de sønnen Sigurd, som senere skulle bli statsminister. Jobben i det Bergenske teateret var i ferd med å gå mot slutten da teateret fikk økonomiske problemer, selv var Ibsen i en gjelds knipe og var i ferd med å gå konkurs. Han ville bare vekk fra Norge, og søkte om reisestipend, noe han fikk. Han dro til Italia og Tyskland og besøkte ikke Norge på nesten 27 år. Det var i utlandet Ibsen skrev sine mest kjente verker, de første var Brand (1866) og Per Gynt (1867).
Ibsen skrev bare dramatikk, med unntak av én diktsamling. Han var opptatt av samfunnet og skrev derfor en rekke samfunns drama hvor han kritiserte samfunnets fordommer og forventninger. Idag er Ibsen er kjent for å ha brukt retrospektivteknikk når han skrev, dvs. At fra utsiden virker alt idyllisk, men fra innsiden dukker problemene opp.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html
Født 20 mars 1828 i Skien. Levde sine første år i Skien, sammen med faren Knud som var forretnings mann og moren Marichen. Men etter noen år gikk det dårlig med fortetningene til Knud Ibsen, og familien ble tvunget til å selge huset i byen, og flyttet ut fra byen til gården Venstrøp.Nå var all kontakten med byfolket brutt for familien Ibsen, og Knud ble etter dette en bitter og ensom mann. Henrik vokste opp uten venner og likte seg i eget selskap, noe som preget han resten av livet.
Etter sin konfirmasjon flyttet Ibsen til Grimstad hvor han jobber som apoteker lærling. Her førte en affære til vaskekonen Else Sophie til at Henrik fikk en sønn. Selv fra skrev Henrik seg alt ansvaret til dette barnet. http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Ibsen
Ibsen flyttet fra Grimstad til Christiania hvor han begynte på Heltberg Studentfabrikk. Her oppnådde han ikke de gode karakterene han hadde håpet på og ble svært skuffet. Men han skrev her sitt første skuespill Catalina. Ibsen kom senere i kontakt med Ole Bull, som på den tiden åpnet et nytt teater i Bergen, her fikk Ibsen jobb som dramaforfatter, denne jobben var viktig for han, da han lærte om teater, replikker og scene oppsett.
Ibsen møtte så Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858. Sammen fikk de sønnen Sigurd, som senere skulle bli statsminister. Jobben i det Bergenske teateret var i ferd med å gå mot slutten da teateret fikk økonomiske problemer, selv var Ibsen i en gjelds knipe og var i ferd med å gå konkurs. Han ville bare vekk fra Norge, og søkte om reisestipend, noe han fikk. Han dro til Italia og Tyskland og besøkte ikke Norge på nesten 27 år. Det var i utlandet Ibsen skrev sine mest kjente verker, de første var Brand (1866) og Per Gynt (1867).
Ibsen skrev bare dramatikk, med unntak av én diktsamling. Han var opptatt av samfunnet og skrev derfor en rekke samfunns drama hvor han kritiserte samfunnets fordommer og forventninger. Idag er Ibsen er kjent for å ha brukt retrospektivteknikk når han skrev, dvs. At fra utsiden virker alt idyllisk, men fra innsiden dukker problemene opp.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html
torsdag 4. desember 2008
Dadialismen
I norsk timen 4. desember skrev vi dikt, men gruppe fikk i oppgave å skrive et dadaistisk dikt:
"Dadaisme er ingenting, men med ingenting vil vi forandre verden, med ingenting vil vi forandre dikteren og maleriet, med ingenting vil vi få slutt på krigen."
Dadaismen oppstod under 1. verdenskrig i krigsnøytrale land, som USA og Sveits. Dadaisme kan ved første øyekast virke uforståelig og useriøst, men det ligger en alvorlig politisk grunnholdning under. Dadaismen er en anti kunst bevegelse som gjør narr av det eksklusive syn på kunstverk alt kan defineres som kunst eks. Et sykkelhjul kan tas ut av sin sammenheng og presenteres som kunst. Man skapet en helt ny tanke.
Dollar
nobelprisvinneren the staskasse
milliard stadig strømmer 60 trillion
forfatteren skriver tiden Linda
5 ut voldsnivået dollar raskere
selv Irakkrigen har sunket penger
måneden en etter av stiglitz
koster siste i tre Bilmes om Irak
USA's og noe den Joseph
med og invasjonen
år bok i ny J. Inn
"Dadaisme er ingenting, men med ingenting vil vi forandre verden, med ingenting vil vi forandre dikteren og maleriet, med ingenting vil vi få slutt på krigen."
Dadaismen oppstod under 1. verdenskrig i krigsnøytrale land, som USA og Sveits. Dadaisme kan ved første øyekast virke uforståelig og useriøst, men det ligger en alvorlig politisk grunnholdning under. Dadaismen er en anti kunst bevegelse som gjør narr av det eksklusive syn på kunstverk alt kan defineres som kunst eks. Et sykkelhjul kan tas ut av sin sammenheng og presenteres som kunst. Man skapet en helt ny tanke.
Dollar
nobelprisvinneren the staskasse
milliard stadig strømmer 60 trillion
forfatteren skriver tiden Linda
5 ut voldsnivået dollar raskere
selv Irakkrigen har sunket penger
måneden en etter av stiglitz
koster siste i tre Bilmes om Irak
USA's og noe den Joseph
med og invasjonen
år bok i ny J. Inn
onsdag 5. november 2008
Det Moderne prosjektet - Hvem mente hva?
John Locke (1632-1704)
Mente at mennesker blir formet gjennom erfaring og miljø.
Var opptatt av sammenhengen mellom staten og undersåttene. Staten er bare lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt, hvis den verner om liv, frihet og eiendom. Hvis ikke staten lever opp til dette har folket rett til å gjøre opprør.
Disse tankene var en årsaks effekt til den ærefulle revolusjonen i England 1688-1689, og innføringen av konstitusjonelt monarki.
Voltaire
Voltaire stod for religions forakt og kritisk tenkning og stilte seg skeptisk til tradisjon og gamle ideer. Voltaire skrev artikler for Encycopedia hvor kritiserte bibelen pga. Selvmotsigelsene brukt der. Han gikk i front for ideen om en naturlig religion, og fremmet deisme. En religiøs retning som hevder at det finnes en Gud som har skapt alt, men denne guden styrer verken verden eller viser seg for folk. Deismen bidro til tanker om ateisme (guds fornektelse) og teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter. Han mente at staten skulle bare ha jordisk makt og at det ikke måtte være noen sammenblanding mellom stat og kirke.
Denis Diderot (1717-1783)
Diderot mente at kampen mot religiøs overtro var første steg til en bedre verden.
Sammen med Jean d'Alembert var han hovedansvarlig for Encyclopedia. Den ble gitt ut i Paris i 17 store tekstbind og 11 bind med plansjer.
Målsetting: å samle og lage kortversjoner av all kunnskap. En annen målsetting var å spre opplysningstidens ideer og rydde veien for gammel overtro. Etter at bind nummer to kom ut ble det nektet publisering av regjeringen fordi bindene krenket religionens og kongens autoritet. Diderot forsatte likevel med dette prosjektet gjennom resten av sitt liv.
Ludvig Holdberg
Holdberg var en kjent mann fra Norden. Han reiste mye rundt i Europa og her ble han kjent med opplysnings filosofene. Han er kjent for sine morsomme komedier, som er store den dag idag. Holdberg han var en samfunns kritiker og ingen slapp unna han.
John Locke (1632-1704)
Mente at mennesker blir formet gjennom erfaring og miljø.
Var opptatt av sammenhengen mellom staten og undersåttene. Staten er bare lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt, hvis den verner om liv, frihet og eiendom. Hvis ikke staten lever opp til dette har folket rett til å gjøre opprør.
Disse tankene var en årsaks effekt til den ærefulle revolusjonen i England 1688-1689, og innføringen av konstitusjonelt monarki.
Voltaire
Voltaire stod for religions forakt og kritisk tenkning og stilte seg skeptisk til tradisjon og gamle ideer. Voltaire skrev artikler for Encycopedia hvor kritiserte bibelen pga. Selvmotsigelsene brukt der. Han gikk i front for ideen om en naturlig religion, og fremmet deisme. En religiøs retning som hevder at det finnes en Gud som har skapt alt, men denne guden styrer verken verden eller viser seg for folk. Deismen bidro til tanker om ateisme (guds fornektelse) og teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter. Han mente at staten skulle bare ha jordisk makt og at det ikke måtte være noen sammenblanding mellom stat og kirke.
Denis Diderot (1717-1783)
Diderot mente at kampen mot religiøs overtro var første steg til en bedre verden.
Sammen med Jean d'Alembert var han hovedansvarlig for Encyclopedia. Den ble gitt ut i Paris i 17 store tekstbind og 11 bind med plansjer.
Målsetting: å samle og lage kortversjoner av all kunnskap. En annen målsetting var å spre opplysningstidens ideer og rydde veien for gammel overtro. Etter at bind nummer to kom ut ble det nektet publisering av regjeringen fordi bindene krenket religionens og kongens autoritet. Diderot forsatte likevel med dette prosjektet gjennom resten av sitt liv.
Ludvig Holdberg
Holdberg var en kjent mann fra Norden. Han reiste mye rundt i Europa og her ble han kjent med opplysnings filosofene. Han er kjent for sine morsomme komedier, som er store den dag idag. Holdberg han var en samfunns kritiker og ingen slapp unna han.
torsdag 18. september 2008
Språkdebatten
Jeg er innleder for Knud Knudsen, mannen som stod for riksmålet.
jeg har tenkt til å fokusere på at Knudsen ønsker å lage et nytt skriftspråk som ikke bygger på noen eksisterende dialekter, slik at alle i Norge kan føle tilhørlighet til dette nye skriftspråket.
Dette fokuserer Knudsen på imotsettning til Aasen som ønsker å lage et nytt språk basert på eksisterende bygdedialekter, men hvordan skal resten av norges befolkning, altså de som ikke bor vest-nord i landet få tilhørlighet til dette? Hvordan skal de klare å få et eieforhold?
I tillegg skal jeg fokusere på Knudsens utsagn "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei."
Her ser vi to sider av språkdebatten, Knusden som føler gradivheten og Aasen som følger bråhastens, hvilken vei er best?
Det kommer til å bli litt vanskelig å leve seg inn i 1800-tallet og snakke i nåtid, men det skal nok gå greit. Jeg hadde i tillegg forbredt med på å snakke om livet hans, hvor han vokste opp, og at han jobbet som overlærer ved Katedralskolen i Kristiania, men det er kanskje litt uvensentlig, så tror ikke jeg skal ha med det, men likevel er det årsaken av hans jobb som lærer som gjorde at han så hvor mye elevene slet med å skrive på dansk, konsekvensen av dette ble at han ønsket å forandre på det danske skriftspråket slik at det lignet mer på norsk talemål.
i tillegg var Knudsen opptatt av det ortofone prinsippet, men det tror jeg ikke jeg skal ta med, kan heller ta del i debatten og nevne det senere. skal som sagt bare fokusere på hvilken side Knudsen stod på og hva han ønsket å utrette!
jeg har tenkt til å fokusere på at Knudsen ønsker å lage et nytt skriftspråk som ikke bygger på noen eksisterende dialekter, slik at alle i Norge kan føle tilhørlighet til dette nye skriftspråket.
Dette fokuserer Knudsen på imotsettning til Aasen som ønsker å lage et nytt språk basert på eksisterende bygdedialekter, men hvordan skal resten av norges befolkning, altså de som ikke bor vest-nord i landet få tilhørlighet til dette? Hvordan skal de klare å få et eieforhold?
I tillegg skal jeg fokusere på Knudsens utsagn "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei."
Her ser vi to sider av språkdebatten, Knusden som føler gradivheten og Aasen som følger bråhastens, hvilken vei er best?
Det kommer til å bli litt vanskelig å leve seg inn i 1800-tallet og snakke i nåtid, men det skal nok gå greit. Jeg hadde i tillegg forbredt med på å snakke om livet hans, hvor han vokste opp, og at han jobbet som overlærer ved Katedralskolen i Kristiania, men det er kanskje litt uvensentlig, så tror ikke jeg skal ha med det, men likevel er det årsaken av hans jobb som lærer som gjorde at han så hvor mye elevene slet med å skrive på dansk, konsekvensen av dette ble at han ønsket å forandre på det danske skriftspråket slik at det lignet mer på norsk talemål.
i tillegg var Knudsen opptatt av det ortofone prinsippet, men det tror jeg ikke jeg skal ta med, kan heller ta del i debatten og nevne det senere. skal som sagt bare fokusere på hvilken side Knudsen stod på og hva han ønsket å utrette!
torsdag 11. september 2008
Fordypningsoppgave
Jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg skal skrive om på denne oppgaven, men jeg har et par ideer.
Enten skal jeg skrive om "forbudte" bøker, altså bøker som ble trukket tilbake da de ble gitt ut, da ønsker jeg å ta utgangspunkt i;
1. Sangen Om Den Røde Rubin - Agnar Mykle
2. Uten En Tråd - Jens Bjørneboe
3. Albertine Christian Krogh
Eller så ønsker jeg å ta utgangspunkt i trioligen og oppvekstromanene av Saabye Christensen
1. Beatles
2. Bly
3. Bisettelsen
Etter foredraget med Saabye, tror jeg at jeg vil vite mer om hvilket av disse to emnene jeg ønsker å jobbe med.
Enten skal jeg skrive om "forbudte" bøker, altså bøker som ble trukket tilbake da de ble gitt ut, da ønsker jeg å ta utgangspunkt i;
1. Sangen Om Den Røde Rubin - Agnar Mykle
2. Uten En Tråd - Jens Bjørneboe
3. Albertine Christian Krogh
Eller så ønsker jeg å ta utgangspunkt i trioligen og oppvekstromanene av Saabye Christensen
1. Beatles
2. Bly
3. Bisettelsen
Etter foredraget med Saabye, tror jeg at jeg vil vite mer om hvilket av disse to emnene jeg ønsker å jobbe med.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)