Fagforedrag - Eventyr

Vi skal ha foredrag om Norske Folkeeventyr. Det første vi gjorde var å bestemme oss for hvordan vi skal sette opp fremføringen, og hva vi skal fokusere på. Vi bestemte oss for å fokusere på forfatterene Asjørnsen og Moe og ta utgangspunktet i eventyret De 3 bukkenebruse, og sammenligne dette eventyret med sjangeres kjennetegn. Vi skal også kanskje dramatisere eventyret, hvis vi får tid til dette under fremføringen. Ellers har vi vært på biblioteket og samlet inn stoff om Asbjørnsen og Moe, periodene eventyr ble skrevet i og generell informasjon om hva som kjennetegner denne sjangeren.

Den neste vi skal gjøre er å finne litt mer informasjon og sette det sammen til en tekst. Vi er på god vei allerede!

Mammut Mammut

Årets Mammutsalg er igang, det varer fra 2-14 mars. LØP OG KJØP.
Her kan du få kjøpt en rekke populære bøker på opptill 85 % =)
Under er en liste fra Norli med hvilke bøker som er på salg!
http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibeCCtpSctDspRte.jsp?section=11716&gclid=CIPSmoHsi5kCFYFA3god2kt0mw

Hamsuns Gate

http://www.riksteatret.no/db/production.shtml?mac=production&id=5237428&det=1

Særemne

Jeg har nå etter mye frem og tilbake funnet ut hva jeg vil skrive om på særemne mitt.
Etter å ha lest litt i juleferien, bant annet Uten en Tråd av Jens Bjørneboe, gjorde jeg en liten bakgrunnssjekk om denne boken. Jeg fant ut at boken ble forbudt og konfiskert da den ble utgitt i 1966, det samme skjedde også med Agnars Mykles bok "Sangen om Den Røde Rubin", utgitt i 1956. Etter noen nærmere undersøkelser fant jeg ut at i tillegg til "Uten en Tråd" ville det være naturlig å lese bøkene "Sangen om den Røde Rubin av Agnar Mykle og Albertine av Christian Krogh og bruke disse i særemne mitt. En foreløpig problemstilling jeg har laget er:
Flere norske bøker har blitt beslaglagt og forbudte, hvorfor? Hva kan være forfatterens motiv for å skrive en slik bok? Hvordan har sensur av seksuelle skildringer utviklet seg fra 1800-tallet og frem til i dag?
Dette er en veldig krevende problemstilling, så jeg får se hvordan arbeidet vil gå underveis. Men jeg gleder meg til å begynne å lese de to andre bøkene!

Modernismen

Oppgave A. Sigbjørn Obstfelder

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
På slutten av 1800-tallet skjedde det store samfunnsendringer, noe kunstnerne var skeptiske til. Endinger skjedde innenfor vitenskap, teknologi og medier, i tillegg til en økende globalisering politisk, økonomisk og kulturelt.
«Ny virkelighet, nytt språk».
Kunstnere uttrykker skepsis og pessimisme ovenfor samfunnsendringene. Modernistene brøt med de radikale uttrykksformene, og eksperimenterte med nye.
- Reaksjon, protest mot det moderne
- Kunstnerne tviler på verdiene i moderniteten
- «Ny virkelighet, nytt språk»
- Sentralt for perioden: opplysning og fornuft
Romanen: man blir mer opptatt av indre handlinger. Forfattere eksperimenterer med nye subjektive former, «jeg» form. Sult var den første «jeg» romanen i norsk litteratur.
Diktet: De bryter med de gamle reglene. Enderimet faller bort.
Skuespill: Menneskets indre blir viktig, drømmer er viktig.

2. Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder
Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866, som nummer 6 i rekken av 7 søsken. Han vokste opp med en streng far som var bakemester, mens moren hans døde da han var 14 år. Han gikk ut fra skolen med glimrende artium, og i perioden 1890-91 dro han til USA for å utdanne seg til ingeniør, her bodde han sammen med sin bror. Da han kom tilbake til Norge ble han oppmuntret av en venn til å begynne å skrive, siden han helt siden gymnasiums tiden hadde skrevet små tekster og dikt. Dette inspirerte Obstfelder og fra 1892 gikk han fult og helt inn for å skrive. Han gav ut sin første diktsamling i 1893, det er i denne diktsamling vi finner han kanskje mest kjente dikt «Jeg ser». Diktene og tekstene hans ble publisert i aviser tidsskrifter.
Resten av sitt liv brukte han på å skrive, samt å reise rundt i Europa. Før han i år 1900 fikk tuberkulose og døde i København, samme dag som hans eneste barn ble født.
Sigbjørn Obstfelders diktning handler om mystiske forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Han var veldig glad i musikk og derfor er mange av diktene hans melodiøse. Språket i diktene hans er preget av ufullstendige setninger og utrop.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?
Han er opptatt av musikk og lyrikk, og at diktene hans skal være melodiøse. Dette er noe som kjennetegner nyromantikken, samt hans mystiske forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Han kritiserte også den verden han lever i, han får den til å virke fremmed gjennom sin diktning. Han uttrykte nettopp pessimisme og skepsis ovenfor de endringene som skjedde i samfunnet på denne tiden.

4. Tolk diktet jeg ser.

"Jeg ser"Av Sigbjørn Obstfelder
Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...

Diktet har 9 strofer, med en form på 3 – 2 – 1. Vi finner gjentagelse av personlig pronomen «jeg» i vers 1, 4, 7 og 9. i tillegg er versene 2 og 5 like, med gjentagelsen «dette er altså joden. Dette er altså menneskenes hjem.» Setningene i diktet er korte, og presis,e men med ulike lengder, han bruker tegnsetting som komma og utropstegn.

Det er mye symbol bruk i dette diktet, «velkledde herrer» og «smilende damer» symboliserer at de lever et overfladisk og sjelløst liv, men de er opptatt av andres syn på dem. « De høye huse» symbolisere forandringene som skjer i samfunnet, folk flytter fra bygdene til byene, byene vokser, men samtidig blir alt mye mer anonymt med disse boligblokkene som bygges. Folk kjenner hverandre ikke lenger, forandringene gjør hele samfunnet større og folkene mer anonyme. «De lutende hester», hestene er som folkene preget av forandringene i byene, de merker forurensningen og lider av dette. De er ikke lenger knyttet til naturen som de en gang var. «De gråblå skyer» understreker denne forurensingen, som folket og hestene er utsatt for. Utbygging og urbaniseringen i byer øker forurensningen. Mennesker og dyrene i byene er adskilt fra naturen som er deres egentlige hjem. «Solen blir borte» symboliserer at gleden er borte, folk er triste og grå, de er ensomme. Denne setningen symbolisere også forurensningen, som ødelegger menneskene i byene, som distanserer dem fra naturen og gleden som er å finne der. « En regndråpe» symboliserer sorg og ensomhet, men i tillegg kan den varsle om en katastrofe som vil komme, solen forsvinner og det begynner å regne. Altså all gleden hos mennesker forsvinner og ensomheten blir et faktum.

Temaene i diktet er mange, ensomhet menneskene blir mer anonyme og det at de nå flytter fra bygdene og inn til byene separere dem fra naturen som en gang preget livene deres i stor grad, angst av alle forandringene og menneskene i byene, fremmedfølelse for alle forandringene i samfunnet og undring over alle forandringene. Obstfelder prøver i diktet «Jeg Ser» og uttrykke sin fremmedfølelse over alle forandringene som skjer i det samfunnet han lever i, i byen. Han fokuserer på hvordan disse forandringene preger menneske, dyrene og naturen. Han er skeptisk til utbygging av byene og all forutrensingen dette fører meg seg, og hva som vil skje med naturen, som en gang betydde så mye for menneskene.

5. Pek på modernistiske trekk i diktet «Jeg Ser».
Fremmedfølelsen og kritiseringen av samfunnet Obstfelder uttrykker i dette diktet er viktig for modernismen. På denne tiden uttrykket kunstnere pessimisme og skepsis ovenfor alle forandringene som skjedde i byene og hva disse forandringene gjorde med menneskene. Kunstnere på denne tiden var også realistiske og skrev om samfunnet slik det var, det er nettopp det Obstfelder gjør i sitt dikt, han skildrer livet i storbyen, alle forandringene og menneskene. Han uttrykker gjennom symbolbruk hvpordan forandringene påvirker mennesker, hvordan kaos ødelegger samfunnet. I dette diktet er kaos veldig sentralt, det er masse kaos i byene som følger av mange mennesker og forandringer, kunstnere på denne tiden var opptatt av hvordan best skildre samfunnet og mennesker for ikke å glemme verden, de mente at hele verden var et kaos, og bare kaos gjennom kunst kunne uttrykke kaoset som påvirket samfunnet.

Modernismen

Hva kjennetegner modernistisk kunst og litteratur? Store og hyppige endringer innenfor vitenskap, teknologi og medier. Økende globalisering på det politiske, økonomiske og kulturelle området. Kunstnere uttrykker skepsis og pessimisme ovenfor samfunnsendringene. Modernistene brøt med de radikale uttrykksformene. De eksperimenterte med nye uttrykksformer og brøt med alt fra fortiden. viktige kjennetegn fra Modernismen:
- Reaksjoner og protester mot det moderne.
- Kunstnerne tviler på verdiene i moderniteten.
- Ny virkelighet, nytt språk.
- Opplysning og fornuft.

Kjennetegn for littærere verker:
Romanen: Forfattere blir mer opptatt av indre handlinger. Forfattere eksperimenterer med nye subjektive former, «jeg» form. Sult var den første «jeg» romanen i norsk litteratur.
Diktet: De bryter med de gamle reglene. Enderimet faller bort.
Skuespill: Menneskets indre tanker og drømmer er viktig.

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen
Født 20 mars 1828 i Skien. Levde sine første år i Skien, sammen med faren Knud som var forretnings mann og moren Marichen. Men etter noen år gikk det dårlig med fortetningene til Knud Ibsen, og familien ble tvunget til å selge huset i byen, og flyttet ut fra byen til gården Venstrøp.Nå var all kontakten med byfolket brutt for familien Ibsen, og Knud ble etter dette en bitter og ensom mann. Henrik vokste opp uten venner og likte seg i eget selskap, noe som preget han resten av livet.

Etter sin konfirmasjon flyttet Ibsen til Grimstad hvor han jobber som apoteker lærling. Her førte en affære til vaskekonen Else Sophie til at Henrik fikk en sønn. Selv fra skrev Henrik seg alt ansvaret til dette barnet. http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Ibsen

Ibsen flyttet fra Grimstad til Christiania hvor han begynte på Heltberg Studentfabrikk. Her oppnådde han ikke de gode karakterene han hadde håpet på og ble svært skuffet. Men han skrev her sitt første skuespill Catalina. Ibsen kom senere i kontakt med Ole Bull, som på den tiden åpnet et nytt teater i Bergen, her fikk Ibsen jobb som dramaforfatter, denne jobben var viktig for han, da han lærte om teater, replikker og scene oppsett.

Ibsen møtte så Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858. Sammen fikk de sønnen Sigurd, som senere skulle bli statsminister. Jobben i det Bergenske teateret var i ferd med å gå mot slutten da teateret fikk økonomiske problemer, selv var Ibsen i en gjelds knipe og var i ferd med å gå konkurs. Han ville bare vekk fra Norge, og søkte om reisestipend, noe han fikk. Han dro til Italia og Tyskland og besøkte ikke Norge på nesten 27 år. Det var i utlandet Ibsen skrev sine mest kjente verker, de første var Brand (1866) og Per Gynt (1867).

Ibsen skrev bare dramatikk, med unntak av én diktsamling. Han var opptatt av samfunnet og skrev derfor en rekke samfunns drama hvor han kritiserte samfunnets fordommer og forventninger. Idag er Ibsen er kjent for å ha brukt retrospektivteknikk når han skrev, dvs. At fra utsiden virker alt idyllisk, men fra innsiden dukker problemene opp.
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html